- Det er ganske interessant, - tenkte hun, - Dette betyr at hvis jeg hele tiden kun går rett fram, så bør jeg komme tilbake til samme sted hvor jeg startet. Jeg må prøve det. I så fall vil jeg være den første hunden i bygda, som har gått jorden rundt.
Hun tok ryggsekken ut av skapet. La i sekken smørbrød, en flaske vann, nett til å fange sommerfugl og fisk, kikkert, stekepanne, kopp, skje, fat, kasserolle og en teppe.
Tenkte litt og hentet et ben, som hun gjemte under mosen. På toppen av ryggsekken la hun en pute.
- Vel, nå synes jeg at jeg er klar.
Hun har tatt på seg joggesko, tok sekken og forlot huset.
Solen skinte. Det var ikke eneste sky på himmelen. Det var en flott dag for å starte en reise.
- Hvilken vei å må jeg gå? Kanskje, skal jeg gå på veien. Det viktigste - er å gå hele tiden rett fram uten å svinge noe sted om jeg skal komme tilbake til huset hvor jeg bor.
Når veien svingte til venstre, fortsatte Lika sin vei rett gjennom marken. Det var ikke så lett å gå i marken som på veien. Snart begynte skogen, da ble det enda vanskeligere å gå. Lika måtte klatre over falne trær og busker, hoppe over bekker og raviner.
Lika var veldig sliten, og ryggsekken var veldig tung. Hun bestemte seg for å ta en hvil. Alle reisende gjør det, hun så det på TV. Lika vil prøve å fange noen fisk til middag. Hun tok nettet og gikk ned til bekken. Men hun fanget bare en liten grønn frosk. Selvfølgelig, hun hadde hørt at franskmenn bruker å spise dem, men bestemte seg for ikke å risikere å smake på frosken, og spiste en sandwich, som hun hadde med hjemme fra. Hun drakk litt vann og ønsket å få litt hvile.
Hun lå seg på teppet og la puten under hodet. Himmelen var lys blå, og bare en liten hvitt sky, som så ut som et lite lam, kunne sees i horisonten.
- Jeg skal bare ta en liten pause, og gå videre rett fram til denne skyen, - tenkte Lika og så sovnet hun.
En solflekk danset på puten, fuglene kvitret i trærne, lett bris rørte i tretoppene. Mens Lika sov hadde skyen flyttet seg i den retning hvor Lika kom fra.
En gul sommerfugl satt på Likas nese, og vekket henne.
- Selvfølgelig, det er godt å ligge i solen, men jeg må skynde meg. Jeg må vare ferdig med min verden rundt tur til kvelden, ellers vil mamma bli bekymret.
Hun pakket ryggsekken, fant skyen på himmelen, og gikk mot den. Om lenge kom hun til skogen som lignet skogen rundt huset hvor hun bodde.
- Det er nok fordi jeg har gått jorden rundt og nærmer meg huset fra den andre siden - gjettet Lika.
Det hadde allerede blitt mørkt, da hun kom ut av skogen og nærmet seg huset, som hun kjente så godt.
- Å, det var godt å komme hjem, tenkte Lika, - men litt trist at ferden gikk så fort .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar