Hun skrudde på radioen, hoppet på ett ben en liten stund, så ut av vinduet, men fortsatt er det kjedelig. Deretter tok hun en bildebok og la seg ned på pappas stol.
Plutselig så hun på bordet et rundt glass med et håndtak, som pappa brukte å se på frimerker med.
- Hva er det?, - lurte Lika.
Det var et ganske rart glass - tykk på midten og tynt rundt kantene. Hun så på boken gjennom dette glasset. Å..! Bokstaven C så ut som en pølse, og en liten knapp på bildet økes til størrelsen av en ballong. Lika ser gjennom glasset på spissen av halen sin. Wow! Gjennom glasset så det ut som en pensel, som pappa brukte til å male veggen med.
- Det er et magisk glass, - kjente Lika.
Plutselig fløy en sommerfugel forbi vinduet. Lika sprang ut, men sommerfuglen forsvant bak syrinen. Så satte Lika seg ned på baken og begynte studere plenen.
Det var veldig interessant! Alt det hun så gjennom glasset øker i størrelse og så ganske annerledes ut, enn vanlig. Kløver blomst så ut som en pompong på luen, som bestemor har strikket til henne. Et lite sandkorn så ut som store runde steiner. Gress, blader, stengler, mose - alt sammen så ut gjennom forstørrelsesglasset, som en vill jungel, som hun har sett på TV.
Og plutselig .... noen så på henne med enorme utstående øynene gjennom glasset. Det var en liten maur. I forlabbene holdt han et strå på ryggen som var tre ganger lengre enn selv.
Lika smilte til han. Mauren vinket vennlig med følehorn , og løp i sin veg. Sannelig hadde han liten tid.
- Åh, jeg rakk ikke å spørre om hans navn, - tenkte Lika. Jeg vil komme hit i morgen igjen.
- Ha det bra, vi sees, - sa Lika, og løp hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar