søndag 31. januar 2016
lørdag 30. januar 2016
torsdag 28. januar 2016
onsdag 20. januar 2016
tirsdag 19. januar 2016
lørdag 16. januar 2016
torsdag 14. januar 2016
tirsdag 12. januar 2016
mandag 11. januar 2016
søndag 10. januar 2016
MAGISK GLASS
En dag hunden Lika var hjemme alene.
Hun skrudde på radioen, hoppet på ett ben en liten stund, så ut av vinduet, men fortsatt er det kjedelig. Deretter tok hun en bildebok og la seg ned på pappas stol.
Plutselig så hun på bordet et rundt glass med et håndtak, som pappa brukte å se på frimerker med.
- Hva er det?, - lurte Lika.
Det var et ganske rart glass - tykk på midten og tynt rundt kantene. Hun så på boken gjennom dette glasset. Å..! Bokstaven C så ut som en pølse, og en liten knapp på bildet økes til størrelsen av en ballong. Lika ser gjennom glasset på spissen av halen sin. Wow! Gjennom glasset så det ut som en pensel, som pappa brukte til å male veggen med.
- Det er et magisk glass, - kjente Lika.
Plutselig fløy en sommerfugel forbi vinduet. Lika sprang ut, men sommerfuglen forsvant bak syrinen. Så satte Lika seg ned på baken og begynte studere plenen.
Det var veldig interessant! Alt det hun så gjennom glasset øker i størrelse og så ganske annerledes ut, enn vanlig. Kløver blomst så ut som en pompong på luen, som bestemor har strikket til henne. Et lite sandkorn så ut som store runde steiner. Gress, blader, stengler, mose - alt sammen så ut gjennom forstørrelsesglasset, som en vill jungel, som hun har sett på TV.
Og plutselig .... noen så på henne med enorme utstående øynene gjennom glasset. Det var en liten maur. I forlabbene holdt han et strå på ryggen som var tre ganger lengre enn selv.
Lika smilte til han. Mauren vinket vennlig med følehorn , og løp i sin veg. Sannelig hadde han liten tid.
- Åh, jeg rakk ikke å spørre om hans navn, - tenkte Lika. Jeg vil komme hit i morgen igjen.
- Ha det bra, vi sees, - sa Lika, og løp hjem.
Hun skrudde på radioen, hoppet på ett ben en liten stund, så ut av vinduet, men fortsatt er det kjedelig. Deretter tok hun en bildebok og la seg ned på pappas stol.
Plutselig så hun på bordet et rundt glass med et håndtak, som pappa brukte å se på frimerker med.
- Hva er det?, - lurte Lika.
Det var et ganske rart glass - tykk på midten og tynt rundt kantene. Hun så på boken gjennom dette glasset. Å..! Bokstaven C så ut som en pølse, og en liten knapp på bildet økes til størrelsen av en ballong. Lika ser gjennom glasset på spissen av halen sin. Wow! Gjennom glasset så det ut som en pensel, som pappa brukte til å male veggen med.
- Det er et magisk glass, - kjente Lika.
Plutselig fløy en sommerfugel forbi vinduet. Lika sprang ut, men sommerfuglen forsvant bak syrinen. Så satte Lika seg ned på baken og begynte studere plenen.
Det var veldig interessant! Alt det hun så gjennom glasset øker i størrelse og så ganske annerledes ut, enn vanlig. Kløver blomst så ut som en pompong på luen, som bestemor har strikket til henne. Et lite sandkorn så ut som store runde steiner. Gress, blader, stengler, mose - alt sammen så ut gjennom forstørrelsesglasset, som en vill jungel, som hun har sett på TV.
Og plutselig .... noen så på henne med enorme utstående øynene gjennom glasset. Det var en liten maur. I forlabbene holdt han et strå på ryggen som var tre ganger lengre enn selv.
Lika smilte til han. Mauren vinket vennlig med følehorn , og løp i sin veg. Sannelig hadde han liten tid.
- Åh, jeg rakk ikke å spørre om hans navn, - tenkte Lika. Jeg vil komme hit i morgen igjen.
- Ha det bra, vi sees, - sa Lika, og løp hjem.
VERDENSRUND TUR
Hunden Lika hørte en gang på radioen at jorden var rund.
- Det er ganske interessant, - tenkte hun, - Dette betyr at hvis jeg hele tiden kun går rett fram, så bør jeg komme tilbake til samme sted hvor jeg startet. Jeg må prøve det. I så fall vil jeg være den første hunden i bygda, som har gått jorden rundt.
Hun tok ryggsekken ut av skapet. La i sekken smørbrød, en flaske vann, nett til å fange sommerfugl og fisk, kikkert, stekepanne, kopp, skje, fat, kasserolle og en teppe.
Tenkte litt og hentet et ben, som hun gjemte under mosen. På toppen av ryggsekken la hun en pute.
- Vel, nå synes jeg at jeg er klar.
Hun har tatt på seg joggesko, tok sekken og forlot huset.
Solen skinte. Det var ikke eneste sky på himmelen. Det var en flott dag for å starte en reise.
- Hvilken vei å må jeg gå? Kanskje, skal jeg gå på veien. Det viktigste - er å gå hele tiden rett fram uten å svinge noe sted om jeg skal komme tilbake til huset hvor jeg bor.
Når veien svingte til venstre, fortsatte Lika sin vei rett gjennom marken. Det var ikke så lett å gå i marken som på veien. Snart begynte skogen, da ble det enda vanskeligere å gå. Lika måtte klatre over falne trær og busker, hoppe over bekker og raviner.
Lika var veldig sliten, og ryggsekken var veldig tung. Hun bestemte seg for å ta en hvil. Alle reisende gjør det, hun så det på TV. Lika vil prøve å fange noen fisk til middag. Hun tok nettet og gikk ned til bekken. Men hun fanget bare en liten grønn frosk. Selvfølgelig, hun hadde hørt at franskmenn bruker å spise dem, men bestemte seg for ikke å risikere å smake på frosken, og spiste en sandwich, som hun hadde med hjemme fra. Hun drakk litt vann og ønsket å få litt hvile.
Hun lå seg på teppet og la puten under hodet. Himmelen var lys blå, og bare en liten hvitt sky, som så ut som et lite lam, kunne sees i horisonten.
- Jeg skal bare ta en liten pause, og gå videre rett fram til denne skyen, - tenkte Lika og så sovnet hun.
En solflekk danset på puten, fuglene kvitret i trærne, lett bris rørte i tretoppene. Mens Lika sov hadde skyen flyttet seg i den retning hvor Lika kom fra.
En gul sommerfugl satt på Likas nese, og vekket henne.
- Selvfølgelig, det er godt å ligge i solen, men jeg må skynde meg. Jeg må vare ferdig med min verden rundt tur til kvelden, ellers vil mamma bli bekymret.
Hun pakket ryggsekken, fant skyen på himmelen, og gikk mot den. Om lenge kom hun til skogen som lignet skogen rundt huset hvor hun bodde.
- Det er nok fordi jeg har gått jorden rundt og nærmer meg huset fra den andre siden - gjettet Lika.
Det hadde allerede blitt mørkt, da hun kom ut av skogen og nærmet seg huset, som hun kjente så godt.
- Å, det var godt å komme hjem, tenkte Lika, - men litt trist at ferden gikk så fort .
- Det er ganske interessant, - tenkte hun, - Dette betyr at hvis jeg hele tiden kun går rett fram, så bør jeg komme tilbake til samme sted hvor jeg startet. Jeg må prøve det. I så fall vil jeg være den første hunden i bygda, som har gått jorden rundt.
Hun tok ryggsekken ut av skapet. La i sekken smørbrød, en flaske vann, nett til å fange sommerfugl og fisk, kikkert, stekepanne, kopp, skje, fat, kasserolle og en teppe.
Tenkte litt og hentet et ben, som hun gjemte under mosen. På toppen av ryggsekken la hun en pute.
- Vel, nå synes jeg at jeg er klar.
Hun har tatt på seg joggesko, tok sekken og forlot huset.
Solen skinte. Det var ikke eneste sky på himmelen. Det var en flott dag for å starte en reise.
- Hvilken vei å må jeg gå? Kanskje, skal jeg gå på veien. Det viktigste - er å gå hele tiden rett fram uten å svinge noe sted om jeg skal komme tilbake til huset hvor jeg bor.
Når veien svingte til venstre, fortsatte Lika sin vei rett gjennom marken. Det var ikke så lett å gå i marken som på veien. Snart begynte skogen, da ble det enda vanskeligere å gå. Lika måtte klatre over falne trær og busker, hoppe over bekker og raviner.
Lika var veldig sliten, og ryggsekken var veldig tung. Hun bestemte seg for å ta en hvil. Alle reisende gjør det, hun så det på TV. Lika vil prøve å fange noen fisk til middag. Hun tok nettet og gikk ned til bekken. Men hun fanget bare en liten grønn frosk. Selvfølgelig, hun hadde hørt at franskmenn bruker å spise dem, men bestemte seg for ikke å risikere å smake på frosken, og spiste en sandwich, som hun hadde med hjemme fra. Hun drakk litt vann og ønsket å få litt hvile.
Hun lå seg på teppet og la puten under hodet. Himmelen var lys blå, og bare en liten hvitt sky, som så ut som et lite lam, kunne sees i horisonten.
- Jeg skal bare ta en liten pause, og gå videre rett fram til denne skyen, - tenkte Lika og så sovnet hun.
En solflekk danset på puten, fuglene kvitret i trærne, lett bris rørte i tretoppene. Mens Lika sov hadde skyen flyttet seg i den retning hvor Lika kom fra.
En gul sommerfugl satt på Likas nese, og vekket henne.
- Selvfølgelig, det er godt å ligge i solen, men jeg må skynde meg. Jeg må vare ferdig med min verden rundt tur til kvelden, ellers vil mamma bli bekymret.
Hun pakket ryggsekken, fant skyen på himmelen, og gikk mot den. Om lenge kom hun til skogen som lignet skogen rundt huset hvor hun bodde.
- Det er nok fordi jeg har gått jorden rundt og nærmer meg huset fra den andre siden - gjettet Lika.
Det hadde allerede blitt mørkt, da hun kom ut av skogen og nærmet seg huset, som hun kjente så godt.
- Å, det var godt å komme hjem, tenkte Lika, - men litt trist at ferden gikk så fort .
GOD NATT
En dag, når solen gikk ned og månen tent ute, ble hunden Lika forberedt seg til sovn. Hun vasket seg i ansiktet, børstet tennene sine, ta på seg pysjen og lagt seg i sengs.
Men hun fikk ikke sove. Først prøvd Lika å telle sauer.
- En, to, tre, fire, fem ...
Men det har ikke hjelpet, og deretter hun hadde ikke lært å telle etter fem ennå.
Så begynte hun å tenke på solterrassen, hvor hun skal leke i morgen etter frokost. Men hun gleder seg så mue at halen begynte å logre, og det ikke bidra til å sovne heller. Hun gjespet høyt, snudd seg på andre side, stakk labben under puten og plutselig skjønte hva den mangler. Hun har glemt bamsen sin ute.
- Åh, hvordan går det med bamsen ute? Det må være veldig trist å lige ute alene. Og dessuten det er så kaldt ute om natten. Jeg må finne han, - said Lika og hoppet ut av sengen.
Hun tokk lommelykt ut av skapet, la opp teppet på skuldre og løp til inngangsdøren.
- Uff ... Hvor mørkt ute, og ingenting å bli sett. Det er bra et jeg har tatt lommelykt med", - tenkte Lika.
Hun skrut på lommelykten. En lysstråle spredt mørket.
- Hvor han kan være bli?
Hun lyste med lommelykt under en busk, hvor hun lekte i kvelden. Der var ingen bamsen der.
- Kanskje han i sandkassen?
Hun gikk på stigen ned. Det var ingen bamsen isandkassen heller.
- Kanskje i lysthuset?
Plutselig så hun bamsen. Han lå på en benk ved siden av mammas teppe. Hun klemte han fast og smilte.
Verken hun eller den lille bamsen var ikke redd lenger. Nå var de sammen - hun og bamsen. Og når du er sammen med en venn - så man ikke redd noe.
De komm tilbake i huset. Lika la bamsen med seg under teppe, klemte ham, så hun lukket øynene sine, og sovnet med en gang.
God natt, Lika.
Men hun fikk ikke sove. Først prøvd Lika å telle sauer.
- En, to, tre, fire, fem ...
Men det har ikke hjelpet, og deretter hun hadde ikke lært å telle etter fem ennå.
Så begynte hun å tenke på solterrassen, hvor hun skal leke i morgen etter frokost. Men hun gleder seg så mue at halen begynte å logre, og det ikke bidra til å sovne heller. Hun gjespet høyt, snudd seg på andre side, stakk labben under puten og plutselig skjønte hva den mangler. Hun har glemt bamsen sin ute.
- Åh, hvordan går det med bamsen ute? Det må være veldig trist å lige ute alene. Og dessuten det er så kaldt ute om natten. Jeg må finne han, - said Lika og hoppet ut av sengen.
Hun tokk lommelykt ut av skapet, la opp teppet på skuldre og løp til inngangsdøren.
- Uff ... Hvor mørkt ute, og ingenting å bli sett. Det er bra et jeg har tatt lommelykt med", - tenkte Lika.
Hun skrut på lommelykten. En lysstråle spredt mørket.
- Hvor han kan være bli?
Hun lyste med lommelykt under en busk, hvor hun lekte i kvelden. Der var ingen bamsen der.
- Kanskje han i sandkassen?
Hun gikk på stigen ned. Det var ingen bamsen isandkassen heller.
- Kanskje i lysthuset?
Plutselig så hun bamsen. Han lå på en benk ved siden av mammas teppe. Hun klemte han fast og smilte.
Verken hun eller den lille bamsen var ikke redd lenger. Nå var de sammen - hun og bamsen. Og når du er sammen med en venn - så man ikke redd noe.
De komm tilbake i huset. Lika la bamsen med seg under teppe, klemte ham, så hun lukket øynene sine, og sovnet med en gang.
God natt, Lika.
Abonner på:
Innlegg (Atom)